Håp for i morgen – Psykososial støtte for barn i Nord-Kivu og Sør-Kivu

Publisert: 05. april 2025 - Kategorie: Støtte til barn som er ofre for vævpnet konflikt i Øst - Kongo (DRK)

NOMIAD – Norwegian Minority Advocacy har startet, kalt «Håp for i morgen». Dette prosjektet har som mål å gi psykososial støtte til barn i Nord-Kivu og Sør-Kivu i Den Demokratiske Republikken Kongo, som har blitt traumatisert av krig og vold.

Hva er prosjektet «Håp for i morgen»?


I Nord-Kivu og Sør-Kivu er mange barn utsatt for langvarige konflikter som har påført dem dype traumer. Gjennom «Håp for i morgen» ønsker vi å tilby psykososial støtte til disse barna, slik at de kan begynne å bearbeide sine opplevelser og bygge en bedre fremtid. Målet er å hjelpe dem til å finne håp igjen og få muligheten til å leve et liv uten frykt.

Hvordan kan du bidra?


Vi søker både materiell og økonomisk støtte for å gjøre dette prosjektet mulig. Hver liten bidrag har stor betydning og vil hjelpe oss å gi barna den støtten de trenger for å komme seg videre i livet.

Støttealternativer:
   •   VIPPS: 944366
   •   Kontonummer: 1520 1248 156

Kontakt oss
Har du spørsmål eller ønsker mer informasjon om hvordan du kan bidra, er du velkommen til å kontakte oss direkte:
Telefon: +4745548068
E-post: kontakt@nomiad.org

Vi setter stor pris på din støtte, og vi oppfordrer deg til å dele prosjektet med venner og familie som også kan være interessert i å hjelpe. Din hjelp betyr verden for disse barna.

Takk for at du tar deg tid til å lese dette, og for at du vurderer å bidra. Sammen kan vi gjøre en virkelig forskjell

Skrevet av - NOMIAD - Norwegian Minority Advocacy

Administrasjon


Norge og IOM styrker samarbeidet: Et viktig steg for å støtte sårbare migranter

Publisert: 07. april 2025 Kategori: Internasjonalt samarbeid

Den 19. mars 2024 inngikk Norge en ny avtale med Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Regjeringen bidrar med 70 millioner kroner for å støtte migranter som er rammet av krig, kriser og klimaendringer, særlig i Nord-Afrika. Dette viser Norges sterke engasjement for mennesker i sårbare situasjoner over hele verden.

– Norges rolle er avgjørende. Deres sterke engasjement viser ekte internasjonal solidaritet i en stadig mer kompleks verden, uttalte IOMs generaldirektør, Amy Pope.

Støtten skal brukes til:
   •   Livreddende hjelp til migranter på flukt
   •   Beskyttelse av grunnleggende rettigheter
   •   Tiltak for trygg retur og lokal integrering

Hva betyr dette for oss i NOMIAD?

I NOMIAD – Norwegian Minority Advocacy mener vi at denne innsatsen er et godt eksempel på solidaritet i praksis. Samtidig ønsker vi at det samme fokuset på menneskerettigheter og beskyttelse også styrkes her i Norge.

Mange flyktninger og minoriteter i Norge opplever fortsatt:
   •   Vanskeligheter med integrering og deltakelse
   •   Diskriminering og manglende tilrettelegging
   •   Lite tilgang til psykososial støtte

Vi oppfordrer norske myndigheter til å bruke det samme engasjementet nasjonalt – for å sikre at inkludering og like rettigheter gjelder for alle, også de som allerede befinner seg i landet.

Kilde: 

https://www.iom.int/news/norway-and-iom-strengthen-partnership-address-migration-and-humanitarian-needs 


Skrevet av - Josué Munguakonkwa R.

Språkopplæring for voksne analfabeter – En utfordring for integrering

Publisert 10 .april 2025 - Kategori: Inkludering av flyktninger

Norge er et av de mest integrerte landene i verden, og landets system for inkludering og integrering har gjort det mulig for mange innvandrere å delta aktivt i samfunnet. En av de viktigste komponentene i denne integreringen er språkopplæring, som danner grunnlaget for kommunikasjon, deltakelse i arbeidslivet og samfunnsengasjement. Språkopplæring er en fundamental del av identitet og sosial inkludering, men for voksne analfabeter representerer det en særlig utfordring.

Språkets rolle i identitet og integrering

Språk er mer enn bare et kommunikasjonsverktøy – det er også en nøkkel til vår identitet. Det gir oss muligheten til å uttrykke oss, forstå samfunnet rundt oss og bygge relasjoner. For innvandrere som ikke har lært å lese eller skrive på sitt eget språk, blir oppgaven med å lære et nytt språk, som norsk, langt mer kompleks. De voksne analfabetene står overfor et dobbelt hinder: de må lære et nytt språk samtidig som de utvikler grunnleggende lese- og skriveferdigheter.

Dette er en svært krevende prosess, spesielt for voksne, da deres læring ikke bare handler om språket, men også om utviklingen av ferdigheter som de aldri har hatt muligheten til å utvikle tidligere. For voksne analfabeter er det viktig å forstå at opplæring i norsk ikke bare handler om språket i seg selv, men også om å gi dem muligheten til å bli en aktiv del av det norske samfunnet.

Utfordringer for analfabeter i språkopplæring

For analfabeter er læring av norsk som andrespråk særlig vanskelig, da de aldri har fått muligheten til å tilegne seg lese- og skriveferdigheter på sitt eget språk. Dette gjør det krevende å lære å lese og skrive på norsk, et språk de ikke har et ferdighetsgrunnlag for. Mange voksne analfabeter står derfor i en situasjon hvor de ikke kan bruke det skrevne ordet til å forstå, kommunisere eller navigere i hverdagen.

Det er flere praktiske utfordringer for voksne analfabeter som prøver å lære norsk. De trenger å kunne bruke telefonen, svare på e-poster, lese brev, forstå prislapper i butikken eller sjekke utløpsdatoer på produkter – alle disse tingene er på norsk. Uten de nødvendige lese- og skriveferdighetene blir de stående uten muligheter for å delta aktivt i samfunnet. Dette hindrer ikke bare deres mulighet til å lære, men skaper også barrierer for deres integrering på alle nivåer.

Innpass i arbeidslivet og samfunnsengasjement

En annen stor utfordring for voksne analfabeter er manglende ferdigheter på arbeidsmarkedet. Mange jobber krever spesifikke ferdigheter, enten det er grunnleggende språkkunnskaper eller profesjonell kompetanse, og arbeidsmarkedet stiller ofte krav til minimumsnivå av utdanning. Mange analfabeter møter derfor betydelige hindringer når det gjelder å komme inn i arbeidslivet. Den lange vei de må gå for å oppnå nødvendige ferdigheter kan gjøre det vanskelig for dem å oppnå sine yrkesmessige mål og drømmer.

Behov for tilpasset språkopplæring for voksne analfabeter

For å møte disse utfordringene er det avgjørende at språkopplæringen tilpasses de spesifikke behovene til voksne analfabeter. Vi må erkjenne at voksne som har lite eller ingen erfaring med lesing og skriving på sitt eget språk, ikke kan forvente å lære norsk uten en solid støttebase. Språkopplæringsinstitusjoner bør vurdere å inkludere leseferdighet på morsmål som en del av læreplanen, slik at analfabeter kan bygge ferdighetene sine gradvis og trygt. Dette kan gi dem et solid fundament før de begynner å lære et nytt språk.

Videre er det viktig at norsktimene for voksne analfabeter inkluderer bruk av språkhjelpere og tilpassede metoder som gjør det mulig å ta hensyn til de forskjellige behovene og motivasjonene til deltakerne. Andrologiske metoder, som fokuserer på hvordan voksne lærer og utvikler ferdigheter, kan være svært effektive. Disse metodene tar høyde for livserfaringene til deltakerne og gir lærerne verktøy for å forstå hvordan man best støtter deres læring.

Konklusjon og oppfordring til handling

Språkopplæring er nøkkelen til vellykket integrering. Vi kan ikke forvente at voksne analfabeter skal kunne delta fullt ut i arbeidslivet og samfunnet uten å gi dem de nødvendige verktøyene for å utvikle lese- og skriveferdigheter på norsk. Det er på høy tid at språkopplæring for voksne analfabeter tilpasses deres unike behov. Dette krever en bevisst innsats fra utdanningsinstitusjoner, myndigheter og samfunnet for øvrig. Ved å anerkjenne utfordringene og arbeide sammen for å finne løsninger, kan vi sikre at alle voksne, uavhengig av bakgrunn og ferdigheter, får muligheten til å bidra til og nyte godt av et inkluderende norsk samfunn.

Skrevet av - Josué Munguakonkwa R